Fotballhistorier fra Kristiania/Oslo før krigen. Del 1:

SKANDALEN PÅ BISLET 1921

En utvidet fortelling fra boka "Ikke Akkurat Ferie!"

«Kampen var bra nok, det var ikke det som var i veien, men arrangementet var slet - yderst slet.» Morgenbladet 2. mai 1921 - Foto: Narve Skarpmoen 1. mai 1921.

Den første versjonen av Bislet Idrætsplads/Skøitebane ble offisielt innviet 5. januar 1908. Den var særdeles liten med en omkrets på ca. 340 meter (med sylskarpe svinger, se kart). Høsten 1916 ble den stengt for oppgradering - en laaaangvarig prosess som skulle gå Kristianiafolk på nervene. Gleden var derfor stor da man etter 5 år, søndag 1. mai 1921, kunne foreta en prøveåpning ...

Det gikk ikke så bra.


Overskrift i Dagbladet 2. mai 1921.

Alt tyder på at denne prøveåpningen var en smule forhastet. Banen var ikke klar, ei heller tribunene, inn/utgangene samt klubbhuset og garderobebygningen (Bislet Bad, som åpnet høsten før, ble benyttet). Dagbladet forteller at «Da vi ankom til banen solgtes der bare billetter fra to trange luker. Folk stod i en veldig kø tvers over hele gaten, og stanset all trafikk ... da klokken var 1 brast folkets taamodighet. Porten blev stormet!»

Om det var kamp for å komme seg inn på banen så var det også kamp ute på banen. Den tapte Ready, hovedstadens håpefulle, 1-2 mot Sarpsborg FK. Dommeren var selveste P. Chr. Andersen som - så ofte før - også fungerte som Aftenpostens utsendte. Også han hadde vært vitne til kaoset før kampen: «Klokken var 1 da de to spillende lag indfant sig fra Bislet Bad paa den andre siden af gaden og forsøgte at komme ind. Dette var lettere sagt end gjort. De flinkeste til at klatre og skyve ... kom sig omsider over, under eller mellem køen og ind gjennem den overbyggede tribune.»
Morgenbladet tilføyde: «Dommeren P. Chr. Andersen var uangripelig i alt undtagen i paaklædning, som vistnok var foregaat i den største hast. Men det gjorde ikke noget, for der var forbausende faa damer tilstede …»

Karikatur av dommeren/journalisten P. Chr. Andersen. Tegning av Erling Nilsen, 1918. Asbjørn Halvorsen avbildet i Nationen 30. august 1920.

I pausen ble det, ifølge Dagbladet, instruert i hvordan man skulle komme seg ut igjen: «Der blev holdt foredrag i pausen om hvordan man burde forholde sig! Samtidig som man fikk tak i storsleggen og slaatt op en igjentømret ”port”».
Samme avis konkluderte at: «Hele ”aapningen” stod i stil med Bislets sørgelige tilblivelse. Efter saa mange aars venten hadde vi i virkeligheten tenkt oss at det hadde vært utrettet noget ganske annet!»

«Dommerens føite gik og det første spark blev tat, hvirvlende op en masse støv. Banen gav indtryk av at være meget løs, og støvet, som stod som en sky om spillerene ved hvert spark, maatte være yderst ubehagelig.» (Morgenbladet 2. mai 1921.)

Ready - Sarpsborg Fotballklubb 1-2 (0-1)
0-1 Arne Ludvigsen
1-1 Roald Bjørnstad
1-2 Asbjørn Halvorsen

Selveste Asbjørn Halvorsen scoret altså seiersmålet. Han fikk med seg 19 kamper på landslaget før han ble proff i Hamburger SV i perioden 1922-1933. I 1936 fikk han kanskje sin største triumf da han var landslagstrener for Bronselaget under (nazi)OL i Berlin. På veien til medaljen tok de en berømt seier over Tyskland 2-0.


Kart over Bislet utgitt av Byens Oppmaalingsvesen 1921 (utsnitt).

I Morgenbladet to dager senere kommer Asbjørn Daae, formannen i fotballavdelingen i Ready, med en lengre utredning om fiaskoen på Bislet, der han avslutter med: «At resultatet blev som det blev er efter vor mening det bedste bevis paa at Bislet endnu ikke bør aapnes - og vor skyld kan det ihvertfall ikke under nogen omstændigheter bli.»

Noe ganske annet ble det 1 1/2 år etterpå da selve den offisielle åpningen fant sted, søndag 8. oktober 1922.
Mer om dette og mye mer i boken Ikke Akkurat Ferie! - Feriecupen i Oslo 1923-1940