KLUBBHUSET PÅ DÆLENENGEN 1927-2022



Dælenengen Idrettsplass 1910-1920

- stikkord -

- 17. november 1910 kjøper Kristiania kommune tomten til nedlagte Dælenengen Teglværk
- Prisen var 38.000 kroner
- Oktober 1913 besluttes det å bygge idrettsplass på tomten
- På samme møte ble det også avgjort at Bislet skulle bearbeides, men Dælenengen skulle prioriteres
- 23. oktober 1914 ble planene formelt godkjent
- I 1915 ble mye av banen bearbeidet. Litt av den ble sprøytet for å legge provisorisk skøyte-is
- 4. mars 1916 hadde Kristiania Skøiteklub en oppvisning som trakk 10.000 tilskuere
- Arbeidet med banen fortsetter ut 1916
- En større del av banen åpnes for et skøyteløp/oppvisning 21. januar 1917
- I anledning denne prøveåpningen beskrev Martius "Mr. Bislet" Lørdahl:
«Driften av den nye Dælenengen overtræffer de dristigste forventninger... Han ansaa Bislets bedste dage for umulige at slaa, men Dælenengen kan allerede nu regnes for verdens bedst besøkte idrætsplads.»
- Offisielt innviet 25. februar 1917 av Kristianias ordfører Carl Jeppesen
- Våren 1917 tilberedes plassen for sommeridretter
- Innvies for sommeraktiviteter 22. juli 1917
- Første fotballkamp var 12. august 1917, Mercantile - Drammens BK (1-2, NM-cup)



Dælenengen Idrettsplass 1920-1930
- fra side 237-242 i boken "Ikke akkurat ferie!"

"Men Dælenengen var langt fra ferdig. Et permanent, funksjonelt og staslig klubbhus var sterkt ønsket som en erstatning til de gamle brakkene på sørsiden av plassen. I september 1920 ble det satt av 5000 kroner til de første planene og i 1922 var planene klare. Bygget skulle anslagsvis koste 200.000 kroner. I september 1923 var dette steget til 250.000. I bystyret var det kun Høyre, med alle sine 38 representanter, som stemte imot, «det var bra nok som det var» (Arbeiderbladet 14. juli 1923)

Dermed kunne man forberede de første spadetakene. Trodde man. Bystyret bevilget nemlig pengene mot at formannskapet kunne bestemme når arbeidet kunne settes i gang. Her satte Høyre seg nok en gang på bakbeina og skulle bremse utbyggingen i nesten 3 år.



I november 1925, rett før kommunevalget, gikk Høyre og resten av formannskapet inn for igangsettelsen. Men da var det allerede vinter. Først i mai året etter ble det første spadetaket tatt. Grunnarbeidene ble ferdig i oktober 1926 som innebar at huset, pga. av de leirete grunnforholdene, står på 10-12 meter lange pæler som er forankret i grunnfjellet. I juni 1927 ble det bevilget nye 47.000 kroner til inventarer og andre tiltak på plassen og 21. oktober ble huset, som er tegnet av byarkitekten Harald Aars i ny-klassisistisk stil, åpnet.

Aftenposten beskriver på åpningsdagen at: «Det nye idrætshus indeholder foruten rikholdige garderober og varmestuer samt nødvendige sanitære anlæg tillike lokaler for indendørs sport som brytning, boksing og fekting ... Huset indeholder ogsaa en stor pen kafé og har hvad Frogner og Bislet mangler, men som man fik ved det nye anlæg på Ullevaal, en direkte utgang fra garderobene til banen, slik at idrætsmændene kan passere ut paa banen uten at komme i direkte berøring med publikum.»

Annonse i Arbeiderbladet 29. september 1928.


Skulptøren Dyre Vaa vant i 1928 konkurransen om et monument som skulle stå i parken ved den bakre inngangen til klubbhuset. Dette ble Oslos første idrettsmonument og fikk navnet «Einar Tambarskjelve», også kalt Bueskytteren, og ble avduket onsdag 28. mai 1930 (se bilde med Dyre Vaa til venstre) . Han ble senere også kjent for ulveskulpturene i Ila-trappa ved Uelands gate (1930) og de fire store skulpturene på Ankerbrua (også kjent som Eventyrbrua) som knytter Grünerløkka mot Torggata (1937)."

Klubbhuset/Garderobebygningen på Dælenengen stod i 95 år, fra 1927-2022, og var Oslos (trolig Norges) eldste idrettsbygning av størrelse.


Dælenengen 17. januar 2022, rett før rivingen av klubbhuset i bakgrunnen.

Kjært barn har mange navn, så også Dælenengen.
Dæhlenengen, Dehlenengen, Delenengen, Dælenenga, Dælenengi (nynorsk), Dæl’enga.
Men det offisielle navnet har alltid vært Dælenengen. ‘Idrettsplass’ og 'Sprotsplass' har derimot veket for ‘Kunstgress’ da den gamle idrettsplassen nå kun benyttes til fotball i regi av Grüner.

- Navnet er avledet av norrønt Dolin, sammensatt av dalr = dal og vin = naturlig eng
Denne engen strakk seg fra knausene opp mot dagens Rosenhoff, ned mot Akerselva, via Rodeløkka, Sofienberg og Grünerløkka.

Dælenengen anno 1929 som dannet starten på storhetstiden for idrettsplassen/velodromen som varte til krigen kom. Her ser man det to år gamle klubbhuset til høyre, velodromdekket og innfelt de nye inngangstårnene i sydkanten mot Seilduksgaten.
Bilde fra Arbeideridrett 1929.


Dælenegen hadde nå blitt et helt unikt stadionanlegg i Norge.

Tidlig arkitekttegning fra juli 1923. Tårnet på taket ble sløyfet og inngangen ble sentrert.


Det første innhugget i fasaden ble gjort 3. februar 2022 i forbindelse med TV-dekningen på NRK


Mer om Dælenengen og fotballen i Oslo før krigen her